I flytsonen

For en åpningshelg det ble. Lørdag kunne endelig vintergarderoben hvile, og Havnepromenaden viste seg fra sin bedre side.

Vi har jobbet lenge med å "trimme" åpningen for å få en bedre, tettere, og mer inkluderende åpningsdag. Å presentere flere kunstnere fra hovedprogrammet på utescenen medførte umiddelbart kø i billettluka. Så er det bevist nok en gang: Ukjente navn er ikke ensbetydende "smal" eller spesielt "høytravende" kunst.

Søndag bød på kaldt vær, men kanskje den varmeste opplevelsen på veldig lenge. Harstad syklet for Etiopia, og for stiftelsen Children's Burn Care Foundation. Et prosjekt som riktig nok Festspillene initierte, men som bare kunne realiseres takket være suverent samarbeid med HIL, Friskhuset, Harstad Cykleklubb og en rekke enkeltpersoner. Uvante samarbeidspartnere for oss, som jeg tror alle parter har gledet seg over. At Harstad kunne lage noe sånt sammen, gir godt håp for byen og fremtiden.

Festspillene har kommet godt i gang, vi er på vei inn i en slags " flytsone" - som riktig nok betyr jevnt, høyt tempo.

Blant mange små og store gjøremål deltok jeg i går på møte mellom Festspillenes representantskap og styre, med diskusjon om Festspillene fremtidige funksjon som møteplass. Et meget konstruktivt og oppløftende møte. Jeg rakk også innom Kaarbø, Generalhagen og kinoen, før Vokal Nord fikk senket skuldrene mine i sin imponerende korkonsert i Storsalen.

Birger Carlsen